Vannforsyning
Vannforsyning på setra
Siden reguleringsbestemmelsene på Tann-Annolseter påbyr at alt vann skal bæres over dørstokken gir det mulighet for felles vannforsyning. En del har begynt å borre etter vann, det kreves gjerne en dypde på 70-90 meter, billigste pris ligger på rundt 20-30 000 kroner.
Særlig vintervann er et problem, her er muligheter for å hente vann:
Tann
- Pumpe og kran ved Roligheten: Knut Kaurstad har framført vann til sine hytteeiere, fra en bekk ovenfor sandtaket. Pumpen er eid av hytteeiere rundt Asbjørns plass, i vinter har den stått oppe for alle. Krana har vært avstengt i vinter.
- Kran overfor sandtaket, avkjøring ved Asbjørnbakken. Denne kranen er filt til å stå oppe hele vinteren, men vinteren 2007 har den frosset.
- Oppkomme der Svartjønnbekken kommer ned i Meieribekken, på oversiden av løypa til Høgåsen. Dette er setras reneste vann, Ragnhild Hegg har sendt prøver til Mattilsynet i forbindelse med setring
- Vannkilde på Flyejordet ved Bekkesus/Korsletten, langs seterveien fra Tannsmoen. Dette vannet bør ikke brukes til drikkevann, da Ragnhild Hegg har målt bakterieinnholdet, det er alt for høyt.
Vi diskuterer med Utmarkslaget å fremføre vann til parkeringsplassen på Hilstad.
Folkehelseinstituttet: Advarsel mot å drikke vann direkte fra naturen
Advarsel mot å drikke vann direkte fra naturen:
Hittil i 2011 er det påvist en dobling av tularemitilfeller (harepest, lemenpest) hos mennesker i Sør- og Midt-Norge i forhold til fjoråret. Samtidig er det observert store bestander av mus og lemen over det meste av landet.
Akvadukten ved Rundhaugen på Stortann
Lekja var navnet på vannforsyningssystemet på Stortann. Det var minst to akvadukter:
- Over Rundhaugvegen for lekja til Fagerlig/Sygard (som vist på bildet nederst)
- Over dalsøkket mellom Jan Flyens hytte og Rundhaugen for lekja til Framigard
I forbindelse med søknad om støtte til restaurering av lekja til Stiftelsen Uni har vi målt opp akvadukten i lekja til Framigard:
Av gamle bilder og samtaler med Kjell Borgedal kan vi oppsummere konstruksjonen:
- Trerenner hugget ut en granstokk på til sammen 29,5 meter
- Sannsynligvis 10-15 sett med staur i par som støtter opp rennene ved hver skjøt, største høyde over bakken 1,64 meter
En kan skjøte trerenna opp til 13,8 meter ekstra på oversiden for å slippe å mure opp med jord for å komme over dalen.
Lekja: Vassveg på Tann
De mest kjente vassveger i Norge er i Lom og Skjåk, i Lom er det registert 58 vassveger eller vassvegsystem. Av disse er det 5 som befinner seg på setrene, det største systemet befinner seg på Sør-Hovde og er 5 km langt.
Vassveger på Tann seter
Tann har også en slik vassveg, i Ringebu heter dette:
Lekje Lækje: renne for vasstransport fra bekk eller kjelde.
Allerede fra starten av setringen på Tann må en vært avhengig av vannforsyning til det enkelte sæl og fjøs. På øvre del av Tann ble dette gjort ved å lede vannet fra Bokkola i grøfter og renner ned på setra. Etter 100 meter fra Bokkola deler lekjene seg i to, et system som munnet ut ved Spangro og et system som går ned mot sør-delen av setra.
Totallengder
