Lekja: Vassveg på Tann

De mest kjente vassveger i Norge er i Lom og Skjåk, i Lom er det registert 58 vassveger eller vassvegsystem. Av disse er det 5 som befinner seg på setrene, det største systemet befinner seg på Sør-Hovde og er 5 km langt.

Vassveger på Tann seter

Tann har også en slik vassveg, i Ringebu heter dette:

Lekje Lækje: renne for vasstransport fra bekk eller kjelde.

Allerede fra starten av setringen på Tann må en vært avhengig av vannforsyning til det enkelte sæl og fjøs. På øvre del av Tann ble dette gjort ved å lede vannet fra Bokkola i grøfter og renner ned på setra. Etter 100 meter fra Bokkola deler lekjene seg i to, et system som munnet ut ved Spangro og et system som går ned mot sør-delen av setra.

Totallengder

• Bokkola-Fagerli: 1150 meter
• Bokkola-Framigard: 1350 meter
• Bokkola-Spangro: 1000 meter

Segment

• Bokkola-hovedelet: 100 meter
• Bokkola:-Spangro: 900 meter
• Hovedlelet-Flye-delet: 813 meter
• Flye-delet-Sygard: 100 meter
• Flye-delet-Framigard: 420 meter:

Totalt: 2333 meter

Rett før en kommer ned på setra, etter 913 meter, deler systemet seg på nytt, en del til Fagerli og Sygard og et til Flye og Framigard. Løpet til Sygard gikk over veien i en oppbygd trerenne.

Trerenna over veien mellom Fagerlig og Sygard Romsås måtte løftes hver gang melkebilen skulle passere.

Løpet mot Flye/Framigard gikk i trerenner over dalen bak Flye og deler seg i to: Et løp over veien til Flye og et løp ned til Framigard over veien til Sabua. Herfra rant vannet ned i Dala.

Hver sommer renset en opp i løpet for å sikre vannforsyningen. Ved delepunktene kunne det oppstå konflikt om hvem som skulle ha hvilken vannmengde, i tillegg gikk det vann til en del badedammer som oppstod i groper i terrenget, det største av disse er Djuptjenn ved løpet til søndre del av setra.

Systemet fungerer den dag i dag, men trerennene til Framigard ble sist vedlikehold av Morten Flyen på slutten av 80-tallet. Veiene krysses nå stort sett av vannledninger. En del av systemet begynner å bli noe gjengrodd, slik at det trengs en del vedlikehold. På Fagerli brukte en vannet fra lekja som vannforsyning til geitene fram til sommeren 2005.